acceptedPage 1Page 1clockclosePage 1facebookPage 1Page 1linkedinPage 1Page 1searchsearchtwitterPage 1must-bg

4 x s/hv = farge

Bak denne noe kryptiske tittelen ligger fremgangsmåten for hvordan fargebilder ble trykt – før man fikk scannere og bildebehandling på skjerm. Da ble fargebildene for trykking fremstilt fotomekanisk. I tillegg måtte hvert bilde retusjeres manuelt for å gi et riktig resultat på trykk. Litografer og kjemigrafer sto for denne krevende oppgaven.

Til det vi kaller firefarge-trykk, må det utarbeides en trykkplate for cyan (blå), magenta (rød), gul og sort – såkalt CMYK. Den gang ble et fargebilde ved hjelp av 3 fargefiltre separert i et reprokamera. Resultatet var 4 sort/hvitt-filmer med rasterpunkter – en film for hver farge.

Originalbildet fotograferes i reprokamera gjennom grønt, rødt og blått fargefilter.

15_reprokamera.JPG#asset:6310Noen eksempler på reprokameraer fra Klimsch.


Originalbildet:

15_original.JPG#asset:6311 15_film.JPG#asset:6312


Fra venstre:
Grønnfilter gir magentarød film
Rødfilter gir cyanblå film
Blåfilter gir gul film
Alle filtre gir sort film


Med disse filmene trykker man CMYK-fargene:

15_cmyk.JPG#asset:6313

Magentarødt   –   Cyanblått   –   Gult   –   Sort


De fire trykkfargene er transparente og trykkes oppå hverandre. Da får man det endelige trykkresultatet:

15_original.JPG#asset:6311


Litografen måtte vurdere hver av de fire fargene visuelt, og ved hjelp av en etseprosess redusere toneverdiene (rasterpunktene) slik at bildet ble tilnærmet likt originalen. Dette krevde spesialkompetanse, nøyaktighet og en utpreget fargesans – det fantes ingen hjelpemidler til dette arbeidet.