Page 1Page 1clockclosePage 1facebookPage 1Page 1linkedinPage 1Page 1searchsearchtwitterPage 1must-bg

Draumkvæde

Nytt i samlingen!

Under arbeidet med de nye utstillingene, forsøker vi også å komplettere museets samling, og i den anledning har nå museet vært på antikvariat og kjøpt inn boken «Draumkvæde, et digt fra middelalderen».

«Draumkvæde» er et norsk visjonsdikt, skrevet mest sannsynlig på slutten av middelalderen. Diktet er bygd opp som en ballade, og forteller om Olav som sovner på julaften, og når han våkner igjen 13. dag jul, drar han til kirken og forteller om sin drømmereise gjennom dødsriket.

ST-G.03405.jpg#asset:6391


Boken er gitt ut av «Foreningen for norsk bogkunst» i 1904, både omslag, illustrasjoner og tekst er utformet av kunstneren Gerhard Munthe. Bindet er en perlebesatt pergamentimitasjon, og ble utført av bokbinderiet H. M. Refsum. Reproduksjonen av Munthes akvareller ble ansett som et pionerarbeid utført av firmaet Wilh. Scheel, og selv om den gotiske skriften ble utformet av kunstneren selv, ble den utført av tegneren Aug. Sørensen. «Draumkvæde» ble trykket i 300 nummererte eksemplarer hos trykkeriet W. C: Fabritius & Sønner. Norsk grafisk museum eier nå eksemplar nummer 228. 

BOKKUNST
Utgivelsen var helt i tråd med tidens ånd hvor det var et gryende ønske om et tettere samarbeid mellom kunstnere, håndverk og industri. Mest kjent er kanskje den engelske kunstneren, forfatteren og aktivisten William Morris og Arts and Craft bevegelsen på slutten av århundret. Morris startet selv selskapet Klemscott Press hvis ambisjon var å øke kvaliteten innen bokkunsten som den med det rette kalles.

Kunstneren Gerhard Munthe var allerede godt etablert som bokkunstner etter sitt arbeid med Snorres Kongesagaer (1896-99), og hans bidrag innen norsk kunstindustri er i sommer blitt presentert på Nasjonalgalleriet i den store utstillingen «Gerhard Munthe. Eventyrlig design». 

Gerhard_Munthe_1849-av-Chr.-Krogh.jpg#asset:6394Gerhard Munthe av Christian Krogh i 1885


MUNTHESCHRIFT 
At Draumkvæde er et prakteksemplar av norsk bokkunst er bare en av grunnene til at boken et viktig bidrag til Norsk grafisk museums samling. Innenfor typografien er boken i en særstilling:

Munthe fant inspirasjonen til skrifttypen i de nordiske håndskrevne manuskriptene fra middelalderen, og da spesielt Codex Frisianus, eller Friis boken, som er kjent for sitt svært vakre skrift. Munthes bokstaver er gotiske, med ornamenterte store bokstaver i rødt. Denne hangen til å søke tilbake til det middelalderske, det før-industrielle, kjenner vi igjen fra Arts and Craft bevegelsen. Men selv om mange hyllet den estestiske utgivelsen, var det også mange som mente at den var et steg tilbake for typografien.

CodexFrisianus.jpg#asset:6393Detalj fra Codex Frisianus. Bildet viser begynnelsen av kapittel 15 i Harald Hårfagres saga. ST-G.03405_B8.jpg#asset:6392Munthes bokstaver er gotiske, med ornamenterte store bokstaver i rødt.


Fra 1903 ble det gjort iherdige forsøk på å lage en trykkskrift av den håndtegnede skriften, og gjennom sitt nettverk fikk Munthe kontakt med det tyske skriftstøperiet Gebr. Klingspor. Men kommunikasjonen mellom skriftkjenneren Klingspor og kunstneren Gerhard Munthe viser store uenigheter om tekstens utforming, og dessverre endte historien med at Gebr. Klingspor, med alt innhold, ble totaltødelagt under et flyangrep i 1944. Omtrent samtidig begynte Oslo-trykkeriet W. C. Fabritius (som også trykte Draumkvæde) å arbeide med sin egen Munthe-inspirerte skrifttype, Fabritius-skriften. Men da den ble lansert i 1962 ble den ansett som umoderne og lite anvendelig. 

UTSTILT
I påvente av nytt museumsbygg har vi for tiden fått okkupere et monter hos våre venner på Stavanger maritime museum på Strandkaien. Her vil vi i noen måneder fremover stille ut «Draumkvæde», så vi håper de som er interessert tar turen ned.

Vi avslutter med Gerhard Munthes egne ord om boken:

«Draumkvæde er som et tungt Smykke, - om ikke i vor Tids Smag , så dog ligegodt af stort blivende Værd.»



Bla i boken i Nasjonalmuseets Bokhylla.  

Boken på Digitalt Museum (flere bilder).