acceptedPage 1Page 1clockclosePage 1facebookPage 1Page 1linkedinPage 1Page 1searchsearchtwitterPage 1must-bg

Jernpresser og hurtigpresser

Fra Gutenberg til langt inn på 1800-tallet brukte trykkeriene trykkpresser bygd av tre. Men fra 1800 og utover fikk jernpresser gjennomslag. Disse første tre- og jernpressene var manuelle, det vil si at de ble drevet med håndkraft.

En av de første jernpressene ble lansert av briten Lord Stanhope, en jernpresse med et helt nytt digeltrykksystem. De fleste jernpresser tidlig på 1800-tallet fulgte enten det britiske mønsteret og gikk under navnet Stanhope-presser, eller de fulgte et amerikansk mønster, såkalte Columbia-presser. Boktrykker Grøndahl i Christiania var den første i Norge som tok i bruk jernpresse i 1830, og ble senere også den første som tok i bruk hurtigpresse i 1840.

Hurtigpressen ble oppfunnet i 1812 av Andreas Friedrich Bauer  og Friedrich König, og ble i årene som fulgte forbedret både av König og andre maskinbyggere. I konstruksjonen av hurtigpressen tok König i bruk et helt nytt prinsipp. Han gikk over fra flattrykk til sylindertrykk.

07Friedrich_Koenig.jpg#asset:6344

Friedrich König (1774 – 1833). Bilde fra Wikimedia Commons.


I alle håndpresser fra Gutenbergs tid kunne det bare trykkes ett ark om gangen. Etter at ett ark var ferdig trykt, ble det tatt ut, ny trykksverte ble påført, og et nytt ark satt inn og trykt. I hurtigpressene kunne både trykking og påføring av trykksverte skje kontinuerlig. Når ett ark var ferdig trykt, ble et nytt papirark lagt inn. Sylinderen foretok en omdreining, og dermed var et nytt ark trykt. Hurtigpressene skapte et nytt yrke innen trykkerfaget: pålegger eller påleggerske. For første gang fikk også kvinner innpass i trykkeriene.

Som navnet «hurtigpresse» tilsier, gikk trykkeprosessen nå stadig raskere enn med hånddrevne flattrykkpresser. De første hurtigpressene ble drevet med en håndsveiv, men senere fikk de motor.