Page 1Page 1clockclosePage 1facebookPage 1Page 1linkedinPage 1Page 1searchsearchtwitterPage 1must-bg

Industrihistorie i Gamle Stavanger

Samlokalisering av nytt grafisk museum og Norsk hermetikkmuseum? Teksten ble publisert som debattinnlegg i Stavanger Aftenblad 4.4.2014

MUST har behov for nye lokaler til Norsk grafisk museum. Museet har lokaler i Sandvigå, men må flytte ut fordi området er regulert til hotellutbygging. Nytt grafisk museum er derfor et prioritert prosjekt i Stavanger kommunes Kulturarenaplan i perioden 2012-2016.Gjennom stort engasjement fra det lokale grafiske miljøet i samarbeid med Stavanger kommune og med støtte fra Norsk kulturråd, ble museet etablert i 1991. Grafisk industri i Stavanger vokste frem parallelt med hermetikkindustrien, og bare Oslo har hatt et større grafisk miljø i Norge.

På grunn av den felles og parallelle historien, er det naturlig og svært ønskelig med en samlokalisering av Norsk grafisk museum og Norsk hermetikkmuseum. Ved samlokalisering kan vi også utnytte felles ressurser og gjøre driften mer økonomisk, og ikke minst åpne opp for flere aktiviteter og opplevelser for publikum. I dag er Norsk hermetikkmuseum en publikumssuksess med over 30.000 besøkende årlig. Ved en samlokalisering har vi forventninger om en dobling av besøkstallet.

I dag stilles helt andre krav til museer og museumsbygninger enn da disse to museene ble bygd opp for 20 og 30 år siden. Dagens museer må i større grad sette publikumsopplevelsen i sentrum. Det er lett å glemme at for de fleste av oss er en konsert, utstilling eller forestilling en sosial opplevelse. Museene forventes å utvikle seg til mer innbydende sosiale møtesteder med attraktive utstillinger, kafé, museumsbutikk og publikumsverksteder. Fremtidens relevante museum har aktiviteter hvor publikum kan delta og lage ting selv, og utstillinger hvor man kan ta på de fysiske objektene. Et nybygg vil også innebære oppgradering av viktige funksjoner for museene som universell utforming.

Vårt utgangspunkt er at en museumsbygning i bakgården på hermetikkmuseet skal gripe minst mulig inn i omgivelsene. Et nybygg skal ikke være synlig i Gamle Stavangers «skyline», og vi vil ha et åpent gårdsrom som i dag. Vi vil legge mest mulig av bygningen under bakkenivå, med synlig bygningsmasse i området der det allerede står en bygning som alt i 1999 ble foreslått videreutviklet for grafisk museum.

En samlokalisering av disse museene gir et unikt utgangspunkt for å formidle Stavangers industrihistorie. Vi vil lage nye utstillinger om trykkekunst og hermetikkhistorie, og en ny, felles utstilling om litografi og iddis-/emballasjeproduksjon. Nye utstillinger for Norsk grafisk museum skal forankres i den lokale historien, de lokale avisene, trykkeriene og forlagene og deres spesialiteter, samt i lokale fagforeninger. Museet vil med dette også kunne utvikles til et mediemuseum.

Det var den litografiske produksjonen som la grunnlaget for den sterke grafiske industrien i Stavanger. Men parallelt vokste det også frem behov for andre typer trykksaker til bedriftene, flere aviser i den voksende byen, og trykkerier og forlag som utga bøker og kalendere m.m. Dermed har også boktrykk og høytrykk-teknikken vært viktig i Stavangers grafiske industri. Med bakgrunn i Johan Gutenbergs oppfinnelse av løse typer støpt i bly og en ny trykkpresse på 1400-tallet, ble grunnlaget lagt for en mer profesjonell og raskere produksjon av tekst. Siden da har det trykte ord og det trykte bilde bidratt til demokratiseringsprosesser i samfunnet.

Medieforskeren Marshall McLuhan mener at det moderne mennesket oppstod med trykkekunsten. Fra 1300-tallet la renessansen og humanismen grunnlag for en mer kritisk holdning til tekst og autoriteter. Kombinert med mengden av trykksaker som trykkpressene kunne produsere og spre, la dette grunnlag for reformasjonen. Og med oppfinnelsen av litografiet ble det fra tidlig 1800-tall mulig å reprodusere kunstverk og portretter av viktige personer, og for en billig penge kunne alle ha nå kunst på veggen. Slik har også det trykte bilde hatt en rolle i demokratiseringen av samfunnet.

De kritiske og verdslige strømningene fra renessansen førte videre inn i opplysningstiden og moderniteten. Litteratur på folks morsmål bidro til å spre kunnskap og kritisk refleksjon, og forsterket gryende ønsker om å bli hørt og regnet med i utviklingen av samfunnet – ikke minst det å få medbestemmelsesrett og stemmerett ved valg.

I de nye og utvidede utstillingene vil vi fortelle om den betydningen skriftkulturen og trykkekunsten har hatt i samfunnet. Vi har ambisjoner om å lage utstillinger og formidling som utfordrer og oppfordrer til dialog og diskusjon rundt det trykte ord og bilde. Vi ønsker å ta skriftkulturen og kunnskapsspredning, demokratiutvikling og ytringsfrihet på alvor. Utstillingene kan ta opp samfunnsaktuelle spørsmål rundt det skrevne ords sprengkraft, slik vi de siste årene har vært vitne til under den arabiske våren.

I det nye museet vil alle besøkende få en bedre totalopplevelse. Vi skal skape et nytt og godt offentlig rom for lokalsamfunnet. Vi ønsker samarbeid med aktører som lag og foreninger, Grafisk verksted, Stavanger kulturhus Sølvberget, universitetet og avisene om aktiviteter og kurs. Gjennom vår virksomhet ønsker vi å være en del av den nye Sentrumsplanen ved å utvide bevegelsesmønsteret i Gamle Stavanger mot Løkkeveien. Dette grepet vil også utvide kulturaksen mellom sentrum og Bjergsted med visningssted og møteplass for kunst og kultur i Gamle Stavanger.

Museet har det siste året utarbeidet et spennende romprogram og skisseprosjekt for nytt grafisk museum. Et nytt museum samlokalisert med Norsk Hermetikkmuseum skal tilpasses bakgården og ta hensyn til bebyggelsen i Gamle Stavanger. I løpet av våren planlegger vi å lyse ut arkitektkonkurranse for et nytt Norsk grafisk museum – et generøst og relevant museum som angår oss alle.