Industrihistorie i Gamle Stavanger
MUST har behov for nye lokaler til Norsk grafisk museum. Museet har lokaler i Sandvigå, men må flytte ut fordi området er regulert til hotellutbygging. Nytt grafisk museum er derfor et prioritert prosjekt i Stavanger kommunes Kulturarenaplan i perioden 2012-2016.Gjennom stort engasjement fra det lokale
grafiske miljøet i samarbeid med Stavanger kommune og med støtte fra Norsk
kulturråd, ble museet etablert i 1991. Grafisk industri i Stavanger vokste frem
parallelt med hermetikkindustrien, og bare Oslo har hatt et større grafisk
miljø i Norge.
På grunn av den felles og parallelle historien, er det naturlig og svært
ønskelig med en samlokalisering av Norsk grafisk museum og Norsk
hermetikkmuseum. Ved samlokalisering kan vi også utnytte felles ressurser og
gjøre driften mer økonomisk, og ikke minst åpne opp for flere aktiviteter og
opplevelser for publikum. I dag er Norsk hermetikkmuseum en publikumssuksess
med over 30.000 besøkende årlig. Ved en samlokalisering har vi forventninger om
en dobling av besøkstallet.
I dag stilles helt andre krav til museer og museumsbygninger enn da disse to museene
ble bygd opp for 20 og 30 år siden. Dagens museer må i større grad sette
publikumsopplevelsen i sentrum. Det er lett å glemme at for de fleste av oss er
en konsert, utstilling eller forestilling en sosial opplevelse. Museene
forventes å utvikle seg til mer innbydende sosiale møtesteder med attraktive
utstillinger, kafé, museumsbutikk og publikumsverksteder. Fremtidens relevante
museum har aktiviteter hvor publikum kan delta og lage ting selv, og
utstillinger hvor man kan ta på de fysiske objektene. Et nybygg vil også
innebære oppgradering av viktige funksjoner for museene som universell
utforming.
Vårt utgangspunkt er at en museumsbygning i bakgården på hermetikkmuseet skal
gripe minst mulig inn i omgivelsene. Et nybygg skal ikke være synlig i Gamle Stavangers
«skyline», og vi vil ha et åpent gårdsrom som i dag. Vi vil legge mest mulig av
bygningen under bakkenivå, med synlig bygningsmasse i området der det allerede
står en bygning som alt i 1999 ble foreslått videreutviklet for grafisk museum.
En samlokalisering av disse museene gir et unikt utgangspunkt for å formidle
Stavangers industrihistorie. Vi vil lage nye utstillinger om trykkekunst og
hermetikkhistorie, og en ny, felles utstilling om litografi og
iddis-/emballasjeproduksjon. Nye utstillinger for Norsk grafisk museum skal
forankres i den lokale historien, de lokale avisene, trykkeriene og forlagene
og deres spesialiteter, samt i lokale fagforeninger. Museet vil med dette også
kunne utvikles til et mediemuseum.
Det var den litografiske produksjonen som la grunnlaget for den sterke grafiske
industrien i Stavanger. Men parallelt vokste det også frem behov for andre
typer trykksaker til bedriftene, flere aviser i den voksende byen, og
trykkerier og forlag som utga bøker og kalendere m.m. Dermed har også boktrykk
og høytrykk-teknikken vært viktig i Stavangers grafiske industri. Med bakgrunn
i Johan Gutenbergs oppfinnelse av løse typer støpt i bly og en ny trykkpresse
på 1400-tallet, ble grunnlaget lagt for en mer profesjonell og raskere
produksjon av tekst. Siden da har det trykte ord og det trykte bilde bidratt
til demokratiseringsprosesser i samfunnet.
Medieforskeren Marshall McLuhan mener at det moderne mennesket oppstod med
trykkekunsten. Fra 1300-tallet la renessansen og humanismen grunnlag for en mer
kritisk holdning til tekst og autoriteter. Kombinert med mengden av trykksaker
som trykkpressene kunne produsere og spre, la dette grunnlag for reformasjonen.
Og med oppfinnelsen av litografiet ble det fra tidlig 1800-tall mulig å
reprodusere kunstverk og portretter av viktige personer, og for en billig penge
kunne alle ha nå kunst på veggen. Slik har også det trykte bilde hatt en rolle
i demokratiseringen av samfunnet.
De kritiske og verdslige strømningene fra renessansen førte videre inn i opplysningstiden
og moderniteten. Litteratur på folks morsmål bidro til å spre kunnskap og
kritisk refleksjon, og forsterket gryende ønsker om å bli hørt og regnet med i
utviklingen av samfunnet – ikke minst det å få medbestemmelsesrett og
stemmerett ved valg.
I de nye og utvidede utstillingene vil vi fortelle om den betydningen
skriftkulturen og trykkekunsten har hatt i samfunnet. Vi har ambisjoner om å
lage utstillinger og formidling som utfordrer og oppfordrer til dialog og
diskusjon rundt det trykte ord og bilde. Vi ønsker å ta skriftkulturen og
kunnskapsspredning, demokratiutvikling og ytringsfrihet på alvor. Utstillingene
kan ta opp samfunnsaktuelle spørsmål rundt det skrevne ords sprengkraft, slik
vi de siste årene har vært vitne til under den arabiske våren.
I det nye museet vil alle besøkende få en bedre totalopplevelse. Vi skal skape
et nytt og godt offentlig rom for lokalsamfunnet. Vi ønsker samarbeid med
aktører som lag og foreninger, Grafisk verksted, Stavanger kulturhus
Sølvberget, universitetet og avisene om aktiviteter og kurs. Gjennom vår
virksomhet ønsker vi å være en del av den nye Sentrumsplanen ved å utvide
bevegelsesmønsteret i Gamle Stavanger mot Løkkeveien. Dette grepet vil også
utvide kulturaksen mellom sentrum og Bjergsted med visningssted og møteplass
for kunst og kultur i Gamle Stavanger.
Museet har det siste året utarbeidet et spennende romprogram og skisseprosjekt
for nytt grafisk museum. Et nytt museum samlokalisert med Norsk Hermetikkmuseum
skal tilpasses bakgården og ta hensyn til bebyggelsen i Gamle Stavanger. I
løpet av våren planlegger vi å lyse ut arkitektkonkurranse for et nytt Norsk
grafisk museum – et generøst og relevant museum som angår oss alle.